Hvorfor fokus på tegning i barnehagen?

OM BLOGGEN FANGE FORMER MED STREKEN

Denne bloggen er et forsøk på å systematisk dokumentere ulike tegneprosjekt som er igangsatt av blant annet Hilde Grindevik (pedagog og styrer i Sæ barnehage) og Cathrine Bjelland Eriksen (pedagog i Sæ barnehage/ avd. Grindavikjo) i samarbeid med høgskolelektor Charlotte Tvedte ved Høgskolen Stord/Haugesund. Dokumentasjonen skal gi innsikt i og reflektere over, hvordan tegning kan virke språkstimulerende i barnehagens hverdag.

En stor inspirasjonskilde i bruk av blogg som verktøy i en dokumentasjonsprosess, er blant annet høgskolelektor og 1. lektorstipendiat Anne-Hege Lorvik Waterhouse sin blogg KUNST, ESTETIKK OG LÆRING. Waterhouse har også bidratt med et eget kapittel om digitale muligheter i barnehagens kunstfaglige virksomhet, i boken Kunst, kultur og kreativitet. I dette kapittelet påpeker hun blant annet at barnehager kan bruke blogg som verktøy når personalet skal reflektere over egen praksis.

Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fremhever betydningen av dokumentasjon i barnehagen. Dokumentasjon «kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.» [1] Målet er at dokumentasjonen av tegneprosjektene kan gi grunnlag for refleksjon og læring, samt være til inspirasjon for andre barnehager til å sette fokus på tegning i barnehagens hverdag.

 Et barn har hundre språk [2]

…og tegning er ett av disse språkene.

Det å tegne innebærer ikke bare det å utvikle motorikken og det å få større visuell kontroll, men også mange andre prosesser. [3] Tegning er kommunikasjon og en del av barnas måte å uttrykke seg på. Vi kan si at tegneprosessen er en form for visuell språkutvikling. Samtidig er dialogen under prosessen viktig; barnas egen dialog (monolog), dialogen barna i mellom og dialogen mellom barn og voksne.

Nina Scott Frisch [4] viser til i sin forskningsrapport [3] at tegneuttrykkene kan bli rikere, avhengig av hvordan den voksne tilrettelegger for hjelpemiddel og virkemidler, og av hvordan den voksne veileder og vektlegger dialog under tegneprosessen. I rapporten hennes fokuserer hun på tegningen som en grunnleggende visuell prosess;

«Vi tegner for selv å se i vid forstand (som for eksempel å utforske, oppdage, studere, erfare, bekrefte, fortelle, fabulere, identifisere, registrere, dokumentere, tenke, skape og å uttrykke). Og vi tegner for at tegningen skal sees; som en del av en kommunikasjon med andre i et sosialt fellesskap.» [3:85]

Rammeplanen understreker at barna må få utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk […][1] Her bruker planen begrepet visuelt språk, som naturligvis kan fortolkes som blant annet tegning og tegneprosesser.  

Tegning som lek

I rapporten til Kirsten Ekern og Berit Zachrisen, Tegning som lek [5], kommer det frem hvordan fortellende tegning har mange felles kjennetegn med symbollek. I sin teori trekker de frem Vygotsky sitt syn på tegning og lek, og at disse aktivitetene er former for språk som er forstadier til lese- og skriveprosessen. «Vygotski hevder at barnets skriftspråk utvikles som en forlengelse av barnets tegning. Barnet går over fra å tegne bilder til å tegne ord. [5:14]

Med fokus på tegning i barnehagen, både på forestillingstegning og observasjonstegning, og på de voksne sin rolle i tilrettelegging og veiledning av barnas tegneprosesser, mener jeg at barn kan få muligheten til å ta i bruk flere av sine hundre språk, og at en derfor kan påstå at tegning virker språkstimulerende på barna.

Kilder:

[1] Kunnskapsdepartementet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fra Kapittel 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering, fra Kapittel 3/ Fagområdet Kunst, kultur og kreativitet.

[2] Karin Wallin, Ingela Mæchel og Anna Barsotti (1981). Ett barn har hundra språk : om skapande pedagogik på de kommunala daghemmen i Reggio Emilia, Italien. Stockholm: Utbildningsradion

[3] Scott Frisch, N. (2008). Når øyet styrer hånden – om mestringsprosesser i barnehagen. FORMakademisk, Vol. 1 Nr. 1 2008 s. 85 – 95

Tilgjengelig fra: http://www.formakademisk.org/index.php/formakademisk/article/viewArticle/15

[4] Nina Scott Frisch arbeider som  førsteamanuensis ved Høgskolen i Nesna

[5] Kirsten Ekern og Berit Zachrisen, Tegning som lek, En analyse av barns narrative tegneaktivitet med utgangspunkt i sentrale kjennetegn ved symbollek. Rapport nr. 13 – 2006. Høgskolen i Hedmark

Tilgjengelig fra: http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2006/13/rapp13_2006.pdf